Litt katt og litt migrenedagbok: Påskeferie og nøye gjennomtenkte beslutninger.

Zora er med på påskeferie og har nå sagt ifra hva hun syns om de to kattene som bor hos mamma. Hun ønsker seg ikke noe nytt vennskap med noen store Britisk Korthårskatter, ellers takk, og har sagt ifra med hves og morr at de får holde seg til sin del av huset og ikke komme med snutene og prøve å lukte på henne. Bestemt ung frøken vi har her.

Like bestemt er hun ikke når det kommer til om hun tørs å hoppe uti vann eller ikke. Foreløbig fryder hun seg med å gå i dusjen etter vi har dusjet og hopper begeistret ned i vasken etter vi har skylt ned, og kommer tilbake med søkkvåte poter og en dryppende hale. Jeg tror Zora tenker at om litt vann er så gøy så må mye vann være helt supert, men hun tørs liksom enda ikke å ta risken med å komme inn i dusjen mens den står på, eller hoppe oppi kar med vann. Derimot så står hun på timesvis og vurderer og tenker og spekulerer og lider valgets kvaler. Hun VIL så gjerne men tørs ikke helt.

For en stund siden så vasket vi bunnen på kattedoen hennes og lot den stå en stund med vann i for å få ut lukt etc. (Såklart uten såpe, fordi alt med vann i skal jo drikkes av og smaker sååå mye bedre enn vannet i skålene) Etter å ha drukket vel og lenge av baljen så begynte hun å vurdere om hun kanskje skulle en tur oppi, men hun turte liksom aldri ta steget. Ikke en gang da vi hadde oppi yndlingsleken torde hun helt kaste seg oppi det. Tvert imot så freste hun da ballen snudde med strømmen og fløt mot henne igjen. Leker skal ikke komme svevende av seg selv mot henne!

Og såklart kunne hun ikke være på badet alene, hun er jo selskapskatt! Så da ble det for meg å sitte på dolokket i timesvis mens hun sto foran vannet og tenkte og tenkte. Akkurat det jeg så for meg da vi skulle få oss katt! Hele seansen ble såklart foreviget. (Hva annet skal man gjøre når man sitter hele kvelden på badet og ser på en katt som står helt i ro?)