Min natt med kattene

Natt til i dag har jeg sovet på sofaen for å passe på kattene... Jepp. Det gjorde jeg.

Man blir jo så bekymret for disse søte små at man ender opp med stua full av leker, all slags mat som hjelper mot alle små plager de måtte ha og også nå nattevåk for syke kattunger. Dvs. hun var jo ikke syk lengre da jeg fikk lagt meg.

Det som skjedde var at Kairi ble overstimulert under lek og veldig anpusten. Og sånt skjer jo, men Kairi har jo ikke vett til selvhjelp og skjønte ikke at dette var ett greit tidspunkt å avslutte lekingen. Så hun fortsatte å løpe rundt, og da jeg prøvde å løfte henne for å roe henne ned sprelte hun som en fisk på land, deiset ned på gulvet og løp videre. Til slutt endte det med at hun lå på gulvet i en helt merkelig stilling, peste og kom med forferdelige host. Siden det ikke ble bedre med en gang begynte hun å klage med sine spakeste pip og se patetisk ut.

Mitt matmor hjerte smeltet jo momentant, dessuten var jeg litt bekymret siden Kairi ikke så ut til å forstå at det kunne hjelpe å ligge rolig. Hun hadde jo en voksen katt å holde tritt med, og så snart hun begynte å bli bedre så heiv hun seg i vill lek med Zora igjen og ti sekunder senere lå hun på gulvet og peste. Nå har jeg sett kattunger som blir overstimulert før men selv om man egentlig vet det ikke er noe farlig så kommer jo alle "enn hvis" tankene og til slutt så er det bare å innse fakta: Jeg kan enten sove dårlig på sofaen og passe på henne, eller jeg kan sove ingenting på soverommet mens jeg ligger med ørene på stilk og fyker i været ved den minste lille lyd.

Så det ble nattevåk i natt, og det utspilte seg som sådan:

23:15: Kairi begynner å pese og hoste og ideen om å sove på sofaen har blitt formulert. Nå har hun sluttet helt å leke innimellom og ligger langflat på kjøkkengulvet.

23:20: Jeg sjekker Kairi igjen og prøver å ta henne på fanget. Hun vil ikke ligge på fanget, vil bare pipe og se patetisk ut.

23:21: Jeg vurderer en siste gang om jeg skal ofre en god natts søvn før arbeidsuka tar til eller om Kairi egentlig er frisk nok til at jeg kan sove bak lukket soveromsdør, i deilig seng med god samvittighet. Egentlig vet jeg jo det går bra med henne og hun må bare roe seg ned. Jeg har jo sett det mange ganger før og det går alltid bra. Det er noe helt vanlig som skjer ofte.

23:21:30: Kairi ser på meg med store, tårevåte dådyrøyne, peser og piper patetisk.

23:21:35: Jeg går ned for å hente dyne og pute og bærer opp til sofaen.

23:25: Sofaen er ferdig oppredd, jeg har hentet lesestoff, allergitabletter og kleenex fra soverommet og lagt innen rekkevidde og jeg får en fot under dyna før Kairi spretter opp på dyna for å inspisere. Hun puster helt normalt, er pigg og sluttet å komme med hostelyder. Hun skal ikke komme til å presentere så mye som ett eneste pes igjennom hele natten. Kattjævel.

23:25:15: Jeg får ikke den andre foten under dyna fordi der skal Kairi sove.

23:25:20: Kairi sover på dyna mi, jeg sitter med en fot på og en fot av sofaen og leser bok.

23:45: Jeg prøver å lirke den andre foten opp under dyna for å legge meg

23:46: Lirke Lirke Lirke...

23:47: Lirke.. lirke... lirk

23:47: Lirk lirk... forsiiiktig.. liiiiirke..

23:48: Liiiiii.. DER! Aaaahhh.

23:48:05: Zora legger seg på sofapleddet ved siden av puta mi.

23:48:06: Kairi spretter av dyna og løper over for å sove med Zora.

23:48:10: Sofapleddet dekker ett område på ca. to kvadratmeter. Zora ligger sammenrullet i en bylt og tar opp ca en kvadratdesimeter, hvorav to tredjedeler er halen. Kairi kaster seg ned rett oppå Zora og ser på henne som å spørre "Er det greit her???"

23:49: Zora har nå gitt tydelig uttrykk for at det er IKKE greit, og henviser Kairi til de resterende 95% av pleddet. Dette ble ikke godtatt av Kairi. Grunnen til at jeg vet alt dette er at denne slosskampen foregikk to millimeter fra øyenvippene mine.

23:49:15: Gneldre gneldre morr morr morr gneldre. Vill fekting med labber og kaninsparking med bakføttene.

23:49:20: Zora hopper ned fra pleddet, noget forulempet. Jeg lokker på henne og tilbyr henne å sove oppå dyna mi. Hun kommer halvveis bort til meg for å sjekke hva jeg vil, men snur plutselig og går tilbake til pleddet.

23:49:30. Gneldre gneldre morr spark fekt morr.

23:50: Kairi har blitt bortvist fra pleddet og bestemmer seg for å puste på øyelokkene mine istedet. Ett helt minutt til ende.

23:51: Da er det på tide med revansj på pleddet. Kairi spaserer på pleddet, deiser nok en gang ned oppå Zora og sender henne "Er det greit her??" blikket.

23:51:10: Gneldre spark morr fekt fekt fekt.

23:52: Kairi ned på gulvet, Zora sovner på pleddet. Jeg kjenner jeg kanskje får til å sove her likevel. Veldig tunge øyelokk.. veldig... trøtt...

23:53: HVOR HØYT KAN EN KATT EGENTLIG TYGGE TØRRFOR???

23:54: Og hvor høyt kan en katt egentlig drikke vann??

23:55: Kairi må få klippet klørne sine. Jeg hører de klirrer mot parketten når hun tasser rundt.

23:56: Tass tass tass tass

23:57: Tass tass tass tass -

tass tass tass tass...

00:05: Kairi hopper opp på sofaen og setter tappert nesen mot pleddet etter litt forfriskende deilig øyelokkssniffing og pirking på nesetippen min med skarpe kattungeklør.

00:05:10: "Er det greit her????"

00:05:11: Det var ikke greit nå heller. Jeg trekker dyna over hodet for å unngå å bli skalpert av haglskuren av klør og tenner.

00:07: Etter å ha vent meg til oksygenmangelen er det faktisk greit å ligge med hodet under dyna. Jeg føler jeg er trygg selv om jeg er midt i kampen om pleddet og gneldringen og morringen blir dempet ganske bra.

00:08: Går kanskje an å sovne her med dyna sånn opp over hodet og bare en liten løft her i hjørnet for å få inn luft.. egentlig ganske godt.. veldig trøtt nå..

00:09: For å gjøre kampen mer rettferdig har kattene blitt enige om å flytte den til nøytral grunn, altså ryggen min. Jeg later som jeg får thai-massasje.

00:20: Partene har kommet til enighet om at Zora får sove der hun vil på pleddet og Kairi kan sove hvor som helst ellers.

00:21: tass tass tass

00:22: "Er det greit her??? NÅ????"

00:22:01: Ikke greit.

00:45: Mye thai-massasje i natt. Tenker på alle pengene jeg sparer i forhold til å dra på spa.

00:46: Virker som ting endelig roer seg. Zora har sovnet, Kairi har lagt seg til på dørmatta, stakkars forviste pus og jeg kan endelig lukke øynene.

01:36: Våkner av kattungepoter som vandrer over ansiktet mitt. Kairi speider pleddet og pønsker ut neste taktikk. Jeg peker ut mange plasser hun kan sove som ikke allerede er tatt av den eneste andre katten i huset.

01:36:15: "ER DET GREIT HER????"

01:37: Jeg sovner igjen og drømmer at jeg faller foran i køen på vei inn til fotballkamp og blir trampet på av mange fotballsupportere med myke, lette labber med skarpe klør.

04:02: Våkner av at Zora dunker hodet på ansiktet mitt og mjauer til meg. Hun lurer på hva det var jeg ville da jeg ropte på henne tidligere i natt. Vi ser på hverandre og begge snur hodet og ser Kairi ligger alene på pleddet. Hun klarer å fylle 2 kvadratmeter pledd helt alene med den spinkle kroppen, det meste av det er ett stort, fett glis. Jeg og Zora sukker dypt sammen. Jeg sovner.

04:03: Zora lurer på om vi ikke bare kan stikke ut en tur mens vi nå enda var våkne sammen vi to og Kairi hadde jo uansett tatt soveplassen hennes. Jeg sovner.

04:04: "Bare åpne ytterdøra så kan jeg ordne meg selv, jeg!" Jeg sovner.

04:05: "Se nå stiller jeg meg ved døra og hyler så følger du bare stemmen min, trenger ikke åpne øynene dine en gang." Jeg sovner.

04:10: "Hva blir det til med den ute-turen??" Jeg sovner.

04:15: "Svar da!" Jeg truer med å inndra alle godteri og lørdagskos-rettigheter. Jeg sovner.

05:55: Vekkerklokkene våre går av, hverken mennesker eller katter enser noe. Alt er ro.

06:15: Ikke en sjel er bevisst, alle ligger godt og sover. Vi burde vært i en bil som på denne tiden passerer Kløfta.

06:30: André våkner omsider, kattene er våkne som to lys det øyeblikket han setter tåa ned på gulvet. En etasje under. Bak en lukket dør. Det hørte de fra stua og raste ned for å møte ham, få kos og høre om det kom noe ny mat i matskålene. Så er det rett opp og hoppe opp og ned på meg. Tå mot gulv kan man våkne av og sette igang leven, men vekkerklokker ser de ingen grunn til å lage noe oppstyr for!

Vi kom oss omsider på jobb... Alt er såklart bra med Kairi, jeg satser på en god natts søvn i egen seng i natt og blåser langt i hvem som får sove på pleddet.

Something wicked this way comes

Her i huset har det vært action de siste ukene.

Zora har nemlig kjempet hardt mot onde inntrengere i huset! Hun vet ikke helt sin arme råd lenger, hvordan skal hun greie å passe på oss når vi slipper alt mulig gjennom døra og aldri hører etter når hun sier ifra gang på gang at ondskapen må UT? Stakkars Zora, hun prøvde alt for å tilintergjøre trusselen... morring og fresing ga bare sinte mennesker og lite godbiter. Høylydt klaging og advarsler til oss ble overhørt. Snikangrep og hyling skremte stort sett bare meg.. jeg trodde til gjengjeld at min siste time var kommet og det er ett mirakel at jeg kom ifra det hele uten blødende magesår.

Enden på visa var at til tross for at Zora gjentatte ganger prøvde å jage ut, skremme bort, advare mot og spise opp så har ondskapen inntatt huset vårt for godt og funnet sin plass her.

Hva var så denne trusselen som skulle bli Zoras undergang som enehersker?

 Denne skumle skapningen her! Beware!

 DUM-DUM DUM-DUM DUM-DUM DUM-DUM (det er filmmusikken til haisommer som spiller i bakgrunnen)

Squee squee squee squee... (det er musikken fra dusjscenen i psycho...) 

 Dun dun DUN! (det er det som spilles når det blir skummelt i skrekkfilmene)

 *SKRIK!* *HYL!*

 Ligner egentlig ikke så veldig på hun jenta fra eksorsisten... ikke på Freddie eller Jason heller.. Kanskje det var hun her som var bak skrik-maska?

Djevelen koser seg i tepper og har masse hår i ørene!

Nå syns jeg det ble mye tull her. Get on with it!

Nykommeren er altså Kairi, også kjent som (N) Taigamato Sølna. Hun er vår nye katt, tiltenkt å være avlskatt, selskapskatt til Zora og først og fremst kosekatt og livsnyter. Hun er født 4. januar 2011 og kom til oss 6. april i år. Hun liker å leke, spise, leke, spise, leke, spise og sove. Også liker hun å prate. Om alt. Døgnet rundt. Helst om mat, og hvorfor vi ikke serverer den. Og om vår oppmerksomhet og hvorfor hun ikke får den døgnet rundt, 100%.

Zora tok såklart imot henne med åpne armer og snute-nussing fra første sekund og alt var rosenrødt og barneskirenn. 

Kødda.

Fee-fi-fo-fum! Her lukter det kristenkatts blod! 

(Bildet er stjålet fra Magny hos (N)Taigamato uten kind permission og uten videre dårlig samvittighet.)

Alle vet at Zora mottar andre katter med den største fiendlighet, og Kairi har overlevd trusler om både å bli oppspist, og avgnagd viktige kroppsdeler og så bli brutalt slått med dem.. Såklart tok det Kairi ca. 3 minutter å gjennomskue at Zora er mye bjeff og null bitt og håndterte det hele med stor ro.. eller så stor ro en liten kattunge kan ha når en illsint voksen katt som fråder rundt munnen og kommer med unaturlig høye, skumle lyder KUN har henne på radaren. Men hun døde ikke av skrekk, og det tyder på en tøff liten krabat!

Etter at Kairi avdekket at Zora egentlig bare er en myk liten kattepus inni seg begynte hun å ta igjen med samme mynt, og i flere dager hadde vi stand offs her døgnet rundt. Etterhvert ble stua delt inn i soner ettersom de vant stand-offs forskjellige steder. (Vinne betyr her da å morre lengst før man må trekke pusten.. de er jo egentlig noen blautinger disse to kattene, men de er flinke til å late som de er farlige). Kairi tok kjapt vannfontenen og sofakroken der jeg satt, mens Zora hadde stålkontroll over landområdene kjent som "klatrestativet" og "chaiselongen der André sitter". 

Bilder fra det beryktede Slaget Om Vannfontenen.

Her ser vi General Chatanga av Hjemmefronten forrerst i bildet, og General Sølna av Taigamato-brigaden i bakgrunnen. Øverst i hjørnet til høyre ser vi da Vannfontenen, The Promised Land hvor friskt vann flommer og kattegress bugner. Imperialisme på stue-nivå lenge leve!

 And we have a winner!

 Jeg lot henne få denne. Jeg tapte kanskje slaget men jeg vil vinne krigen. og noe om blod, svette og tårer. Dessuten: THE BRITISH ARE COMING!

Historiske bilder fra oppspillet til Kampen Om Leken Zora Aldri Brydde Seg Om Før Kairi Ville Ha Den. General Sølna av Taigamato-brigaden driver undercover-spaning av framtidige erobringer.

Sekunder senere kommer General Chatanga fra Hjemmefronten for å utføre etterretningsarbeid. General Sølna berget såvidt livet ved å dra den sofistikerte "LØØØØØP inn i IKEA-posen" manøveren. Spenningen stiger.

Fee fi fo fum...

Hva snakker du om?? Aldri brydd meg om??!! Dette har ALLTID vært yndlingsleken min, jeg bare har spart den til en spesiell anledning!

Taigamato-brigaden innser at Leken Zora Aldri Brydde Seg Om Før Kairi Ville Ha Den er tapt og trekker seg tilbake for å planlegge neste strategi.

Kampene fortsatte inni det uendelige, men merkelig nok respekterte begge to den andre når de spiste eller var på do. Helt logisk; om noen hadde tatt seg inn i huset mitt som jeg mente var en stor trussel mot min sikkerhet så må de såklart få spise seg ferdig og tisse skvetten før jeg hiver meg over dem med kjøttøksa. Ett minimum av respekt må man ha. 

Det mistenkes at det EGENTLIG var greit med en liten lekekamerat ganske fort og at mye av kampene var for show og for å avgjøre hvem som var sjef. Kranglingen, fresingen og stand-off-ene minsket gradvis, helt til vi en dag fant dem slik: 

Så da var det greit da, eller? 

Underveis for å komme fra ville hyl og fresing til samsoving i rentøys-haugen min brukte jeg ofte servering av godbiter for å få de til å få positive assosiasjoner til det å være sammen. 

Zora var ikke så veldig entusiastisk til å begynne med, men nøtfars er nøtfars. Hun imponerte stort da hun demonstrerte at hun kan morre, spise og servere en labb friskt i ansiktet på Kairi samtidig. Kairi ga blanke i alt.. så lenge det fins MAT!! Jeg tror hun gladelig hadde delt en tallerken kjøttdeig med en sulten alligator.

Zora fortsatt skeptisk til deling av sei... Kairi gafler innpå med dødsforakt.

 Her er det vel bare å sette stoltheten til side om man ikke skal sulte ihjel. Hun lille inntrengeren kan spise tre ganger sin egen kroppsvekt. Av alle katter så måtte de såklart få i en med ett sort hull der magesekken skulle vært.

 *sukk* Ja, faen heller da... 

Merkelig.. smaker nesten akkurat like godt som før utysket kom i hus..

   Nå er de perlevenner og ikke bare er de tilvent å spise av samme tallerken, men det ble ikke nære og vennskapelig nok så nå spiser de stående side om side. Forøvrig er det en uskreven regel i kattesamholdet som sier at den som graver over matrestene sist eier den... Parketten er fin rundt matstasjonen må dere tro!

Spenningen toppet seg da Kairi inntok klatrestativet til Zora. Dette hadde hverken vi eller Zora regnet med kom til å skje, da det hadde blitt gjort GANSKE klart at det var Zora Sitt og Ingen Adgang for Uvedkommende. Uvedkommende er da alle utenom Zora. Faktisk var vi så sikker på at klatrestativet kom til å forbli bare Zora sitt at vi hadde kjøpt inn egen klønestolpe til Kairi sånn at hun også skulle få kvesse klørne, og det gjorde vi flere dager før hun så mye som kom i hus.. så Off Limits var klartestativet til Zora. Dette var helt tydelig for både mennesker og katter. Bortsett fra at Kairi ga blanke blaffen.

Dagen Kairi valgte å innta stativet var lenge før de hadde kommet til noen enighet om samboerskap, og Zora anså henne fortsatt som Inntrengeren Fra Helvete, Frekkhet i Sølvpels, Ondskapen i Kattepels etc etc. Men som nevnt tidligere hadde Kairi gjennomskuet Zoras skuespill og var ganske sikker på at hun kom til å komme fra det med både livet og alle lemmer i behold. Iallefall de aller mest livsviktige. Så hun hoppet friskt og freidig opp i klatrestativet og Zora sto ett trinn under og trodde ikke sine egne øyne. Tilsynelatende var hun så sjokkert at hun mistet både munn og mæle og visste ikke hva hun skulle gjøre med seg selv..

 !!!!!

 Why, I NEVER...

 ...!!!!

 Unnskyld??

 Kunne De vennligst fjernet Dem selv fra mitt PRIVATE klatremøbel?? Helst før jeg må bite deg i halen helt til du skulle ønske du var født som Manx, okey??

 Hadde blitt ytterst takknemlig. 

 Det hele endte da klatrestativet til Zora ble ødelagt. Ikke fordi de sloss om det, det var ytterst udramatisk. Zora hoppet ned på hengekøya fra de øverste hyllene en gang for mange og festet knakk. Vi hadde uansett planlagt å kjøpe nytt klatrestativ som bare var en stolpe med to hengekøyer øverst. Så slik ble det. Nå sover de side om side i det nye klatrestativet og er veldig gode venner. Zora var såklart litt skeptisk til Kairis klatring i det nye stativet uten skriftlig søknad i 4 deler og kopi til Kongen (som er Zora.) men hun fikk heldigvis lov til å sove ved siden av likevel.

 Jaha, så her ligger du. Får jeg se papirene dine?

 Ungdommen nå til dags, tror de bare kan ta seg til hvor som helst.

Best å følge med dem NØYE!

Bare for å bevise at de faktisk ble bestevenner til slutt avslutter jeg med dette nydelige bildet: 

You're alright, kid. Men du får fortsatt ikke sove på teppet.