Something wicked this way comes

Her i huset har det vært action de siste ukene.

Zora har nemlig kjempet hardt mot onde inntrengere i huset! Hun vet ikke helt sin arme råd lenger, hvordan skal hun greie å passe på oss når vi slipper alt mulig gjennom døra og aldri hører etter når hun sier ifra gang på gang at ondskapen må UT? Stakkars Zora, hun prøvde alt for å tilintergjøre trusselen... morring og fresing ga bare sinte mennesker og lite godbiter. Høylydt klaging og advarsler til oss ble overhørt. Snikangrep og hyling skremte stort sett bare meg.. jeg trodde til gjengjeld at min siste time var kommet og det er ett mirakel at jeg kom ifra det hele uten blødende magesår.

Enden på visa var at til tross for at Zora gjentatte ganger prøvde å jage ut, skremme bort, advare mot og spise opp så har ondskapen inntatt huset vårt for godt og funnet sin plass her.

Hva var så denne trusselen som skulle bli Zoras undergang som enehersker?

 Denne skumle skapningen her! Beware!

 DUM-DUM DUM-DUM DUM-DUM DUM-DUM (det er filmmusikken til haisommer som spiller i bakgrunnen)

Squee squee squee squee... (det er musikken fra dusjscenen i psycho...) 

 Dun dun DUN! (det er det som spilles når det blir skummelt i skrekkfilmene)

 *SKRIK!* *HYL!*

 Ligner egentlig ikke så veldig på hun jenta fra eksorsisten... ikke på Freddie eller Jason heller.. Kanskje det var hun her som var bak skrik-maska?

Djevelen koser seg i tepper og har masse hår i ørene!

Nå syns jeg det ble mye tull her. Get on with it!

Nykommeren er altså Kairi, også kjent som (N) Taigamato Sølna. Hun er vår nye katt, tiltenkt å være avlskatt, selskapskatt til Zora og først og fremst kosekatt og livsnyter. Hun er født 4. januar 2011 og kom til oss 6. april i år. Hun liker å leke, spise, leke, spise, leke, spise og sove. Også liker hun å prate. Om alt. Døgnet rundt. Helst om mat, og hvorfor vi ikke serverer den. Og om vår oppmerksomhet og hvorfor hun ikke får den døgnet rundt, 100%.

Zora tok såklart imot henne med åpne armer og snute-nussing fra første sekund og alt var rosenrødt og barneskirenn. 

Kødda.

Fee-fi-fo-fum! Her lukter det kristenkatts blod! 

(Bildet er stjålet fra Magny hos (N)Taigamato uten kind permission og uten videre dårlig samvittighet.)

Alle vet at Zora mottar andre katter med den største fiendlighet, og Kairi har overlevd trusler om både å bli oppspist, og avgnagd viktige kroppsdeler og så bli brutalt slått med dem.. Såklart tok det Kairi ca. 3 minutter å gjennomskue at Zora er mye bjeff og null bitt og håndterte det hele med stor ro.. eller så stor ro en liten kattunge kan ha når en illsint voksen katt som fråder rundt munnen og kommer med unaturlig høye, skumle lyder KUN har henne på radaren. Men hun døde ikke av skrekk, og det tyder på en tøff liten krabat!

Etter at Kairi avdekket at Zora egentlig bare er en myk liten kattepus inni seg begynte hun å ta igjen med samme mynt, og i flere dager hadde vi stand offs her døgnet rundt. Etterhvert ble stua delt inn i soner ettersom de vant stand-offs forskjellige steder. (Vinne betyr her da å morre lengst før man må trekke pusten.. de er jo egentlig noen blautinger disse to kattene, men de er flinke til å late som de er farlige). Kairi tok kjapt vannfontenen og sofakroken der jeg satt, mens Zora hadde stålkontroll over landområdene kjent som "klatrestativet" og "chaiselongen der André sitter". 

Bilder fra det beryktede Slaget Om Vannfontenen.

Her ser vi General Chatanga av Hjemmefronten forrerst i bildet, og General Sølna av Taigamato-brigaden i bakgrunnen. Øverst i hjørnet til høyre ser vi da Vannfontenen, The Promised Land hvor friskt vann flommer og kattegress bugner. Imperialisme på stue-nivå lenge leve!

 And we have a winner!

 Jeg lot henne få denne. Jeg tapte kanskje slaget men jeg vil vinne krigen. og noe om blod, svette og tårer. Dessuten: THE BRITISH ARE COMING!

Historiske bilder fra oppspillet til Kampen Om Leken Zora Aldri Brydde Seg Om Før Kairi Ville Ha Den. General Sølna av Taigamato-brigaden driver undercover-spaning av framtidige erobringer.

Sekunder senere kommer General Chatanga fra Hjemmefronten for å utføre etterretningsarbeid. General Sølna berget såvidt livet ved å dra den sofistikerte "LØØØØØP inn i IKEA-posen" manøveren. Spenningen stiger.

Fee fi fo fum...

Hva snakker du om?? Aldri brydd meg om??!! Dette har ALLTID vært yndlingsleken min, jeg bare har spart den til en spesiell anledning!

Taigamato-brigaden innser at Leken Zora Aldri Brydde Seg Om Før Kairi Ville Ha Den er tapt og trekker seg tilbake for å planlegge neste strategi.

Kampene fortsatte inni det uendelige, men merkelig nok respekterte begge to den andre når de spiste eller var på do. Helt logisk; om noen hadde tatt seg inn i huset mitt som jeg mente var en stor trussel mot min sikkerhet så må de såklart få spise seg ferdig og tisse skvetten før jeg hiver meg over dem med kjøttøksa. Ett minimum av respekt må man ha. 

Det mistenkes at det EGENTLIG var greit med en liten lekekamerat ganske fort og at mye av kampene var for show og for å avgjøre hvem som var sjef. Kranglingen, fresingen og stand-off-ene minsket gradvis, helt til vi en dag fant dem slik: 

Så da var det greit da, eller? 

Underveis for å komme fra ville hyl og fresing til samsoving i rentøys-haugen min brukte jeg ofte servering av godbiter for å få de til å få positive assosiasjoner til det å være sammen. 

Zora var ikke så veldig entusiastisk til å begynne med, men nøtfars er nøtfars. Hun imponerte stort da hun demonstrerte at hun kan morre, spise og servere en labb friskt i ansiktet på Kairi samtidig. Kairi ga blanke i alt.. så lenge det fins MAT!! Jeg tror hun gladelig hadde delt en tallerken kjøttdeig med en sulten alligator.

Zora fortsatt skeptisk til deling av sei... Kairi gafler innpå med dødsforakt.

 Her er det vel bare å sette stoltheten til side om man ikke skal sulte ihjel. Hun lille inntrengeren kan spise tre ganger sin egen kroppsvekt. Av alle katter så måtte de såklart få i en med ett sort hull der magesekken skulle vært.

 *sukk* Ja, faen heller da... 

Merkelig.. smaker nesten akkurat like godt som før utysket kom i hus..

   Nå er de perlevenner og ikke bare er de tilvent å spise av samme tallerken, men det ble ikke nære og vennskapelig nok så nå spiser de stående side om side. Forøvrig er det en uskreven regel i kattesamholdet som sier at den som graver over matrestene sist eier den... Parketten er fin rundt matstasjonen må dere tro!

Spenningen toppet seg da Kairi inntok klatrestativet til Zora. Dette hadde hverken vi eller Zora regnet med kom til å skje, da det hadde blitt gjort GANSKE klart at det var Zora Sitt og Ingen Adgang for Uvedkommende. Uvedkommende er da alle utenom Zora. Faktisk var vi så sikker på at klatrestativet kom til å forbli bare Zora sitt at vi hadde kjøpt inn egen klønestolpe til Kairi sånn at hun også skulle få kvesse klørne, og det gjorde vi flere dager før hun så mye som kom i hus.. så Off Limits var klartestativet til Zora. Dette var helt tydelig for både mennesker og katter. Bortsett fra at Kairi ga blanke blaffen.

Dagen Kairi valgte å innta stativet var lenge før de hadde kommet til noen enighet om samboerskap, og Zora anså henne fortsatt som Inntrengeren Fra Helvete, Frekkhet i Sølvpels, Ondskapen i Kattepels etc etc. Men som nevnt tidligere hadde Kairi gjennomskuet Zoras skuespill og var ganske sikker på at hun kom til å komme fra det med både livet og alle lemmer i behold. Iallefall de aller mest livsviktige. Så hun hoppet friskt og freidig opp i klatrestativet og Zora sto ett trinn under og trodde ikke sine egne øyne. Tilsynelatende var hun så sjokkert at hun mistet både munn og mæle og visste ikke hva hun skulle gjøre med seg selv..

 !!!!!

 Why, I NEVER...

 ...!!!!

 Unnskyld??

 Kunne De vennligst fjernet Dem selv fra mitt PRIVATE klatremøbel?? Helst før jeg må bite deg i halen helt til du skulle ønske du var født som Manx, okey??

 Hadde blitt ytterst takknemlig. 

 Det hele endte da klatrestativet til Zora ble ødelagt. Ikke fordi de sloss om det, det var ytterst udramatisk. Zora hoppet ned på hengekøya fra de øverste hyllene en gang for mange og festet knakk. Vi hadde uansett planlagt å kjøpe nytt klatrestativ som bare var en stolpe med to hengekøyer øverst. Så slik ble det. Nå sover de side om side i det nye klatrestativet og er veldig gode venner. Zora var såklart litt skeptisk til Kairis klatring i det nye stativet uten skriftlig søknad i 4 deler og kopi til Kongen (som er Zora.) men hun fikk heldigvis lov til å sove ved siden av likevel.

 Jaha, så her ligger du. Får jeg se papirene dine?

 Ungdommen nå til dags, tror de bare kan ta seg til hvor som helst.

Best å følge med dem NØYE!

Bare for å bevise at de faktisk ble bestevenner til slutt avslutter jeg med dette nydelige bildet: 

You're alright, kid. Men du får fortsatt ikke sove på teppet.