Påskeferie og nøye gjennomtenkte beslutninger.

Zora er med på påskeferie og har nå sagt ifra hva hun syns om de to kattene som bor hos mamma. Hun ønsker seg ikke noe nytt vennskap med noen store Britisk Korthårskatter, ellers takk, og har sagt ifra med hves og morr at de får holde seg til sin del av huset og ikke komme med snutene og prøve å lukte på henne. Bestemt ung frøken vi har her.

Like bestemt er hun ikke når det kommer til om hun tørs å hoppe uti vann eller ikke. Foreløbig fryder hun seg med å gå i dusjen etter vi har dusjet og hopper begeistret ned i vasken etter vi har skylt ned, og kommer tilbake med søkkvåte poter og en dryppende hale. Jeg tror Zora tenker at om litt vann er så gøy så må mye vann være helt supert, men hun tørs liksom enda ikke å ta risken med å komme inn i dusjen mens den står på, eller hoppe oppi kar med vann. Derimot så står hun på timesvis og vurderer og tenker og spekulerer og lider valgets kvaler. Hun VIL så gjerne men tørs ikke helt.

For en stund siden så vasket vi bunnen på kattedoen hennes og lot den stå en stund med vann i for å få ut lukt etc. (Såklart uten såpe, fordi alt med vann i skal jo drikkes av og smaker sååå mye bedre enn vannet i skålene) Etter å ha drukket vel og lenge av baljen så begynte hun å vurdere om hun kanskje skulle en tur oppi, men hun turte liksom aldri ta steget. Ikke en gang da vi hadde oppi yndlingsleken torde hun helt kaste seg oppi det. Tvert imot så freste hun da ballen snudde med strømmen og fløt mot henne igjen. Leker skal ikke komme svevende av seg selv mot henne!

Og såklart kunne hun ikke være på badet alene, hun er jo selskapskatt! Så da ble det for meg å sitte på dolokket i timesvis mens hun sto foran vannet og tenkte og tenkte. Akkurat det jeg så for meg da vi skulle få oss katt! Hele seansen ble såklart foreviget. (Hva annet skal man gjøre når man sitter hele kvelden på badet og ser på en katt som står helt i ro?)

Hmmm... skal... skal ikke?

 Best å tenke grundig over det mens man vasker seg.

Pass deg, ballen! Vann kan være skummelt. Og ikke kom imot meg for fort, jeg skvatt sånn sist...

 Jeg er så glad du er her og støtter meg igjennom dette!

Zoras eget Sophie's Choice...

Hun kom seg aldri oppi, men stakk en pote uti vannet og reddet ut ballen. Tøffe pusen!

En god grunn til å utsette å brette klær litt til

Det er nemlig noe mystisk med kleshaugen.

Hmmm.. må se litt nærmere...

Det ser jammen ut som..

Jepp! En katt har kapret hele haugen!

Slitsomt å sette lukten sin på alle de nyvaskede  klærne. Noen hadde ikke hår på seg en gang. Det måtte såklart straks fikses på!

 Herlig positur som alltid, Zora!

Bedre sånn da?  

Ser ut som husarbeidet bare får vente en stund til. Huff da.

Eventyreren Zora

Zora er veldig glad i å gå og utforske nye, uoppdagde områder, og det er flere rom i huset hun føler hun ikke helt har fått snust i hver krik og krok enda. Det er helst rommene nede, siden vi er mest i overetasjen hvor vi har stue, kjøkken og bad. Hver gang en av oss har ærend nede så bykser hun ned trappa og håper vi skal inn på ett av de spennende rommene. Stadig vekk står hun nederst i trappa og "inviterer" oss til å komme ned og utforske nye land med henne, det vil si åpne døren og slippe henne inn...

Det som er enda mer nødvendig å komme seg til, det er høyder hun ikke klarer å hoppe opp på selv, f.eks kjøkkenbenken når vi holder på med noe der. Trenger ikke å være mat som blir tilberedt, alt er av interesse! Det viktigste er jo å være med. Klesstativet er den gyldne gral av alle stedet hun vil opp, men jeg syns ikke hun trenger å være oppå der.

Om vi ikke stiller opp og løfter opp med en eneste gang, eller mener at hun ikke trenger å være oppå ett sted hun selv mener er helt nødvendig å utforske så blir det klaaaaaging! Og ikke sånne tynne "vær så snill og hjelp meg opp?" mjau, her slår vi til med full krisemjauing "jeg sulter ihjel og verdens siste matbit er oppå klesstativet" MIIIAAAAAOOOOOOOWWW! Har flere ganger løpt utpå rommet og trodd hun har virkelig skadet seg, men hun vil bare bli løftet opp eller bli sluppet inn en lukket dør.

Men her forleden så ville hun opp klesstativet uten å høres ut som hun var stengt inn i ett brennende hus, og da tenkte jeg at jeg skulle spandere på henne en oppdagelsesferd oppå klærne, hvilket var en blandet fryd for Zora:

Kanskje det var en grunn til at det ikke er kattetrapp opp hit, var ikke akkurat parkettgulv.

Kanskje det er lettere å rygge.. nei! Hjelp!

Dette var vanskelig...

Best å legge seg paddeflat!

Hjelp! Klarer... ikke... å.. holde... fast...

Mye morsommere under stativet uansett!

Forresten, før vi fikk katt var vi heeeelt enige om å ikke skjemme bort katten når den kom...

Eget matfat på kjøkkenbenken slik at man kan kreve smaksprøver av det som til enhver tid blir tilberedt er det minste en katt skal ha synes jeg. 

Men selv om matserveringen er godkjent (såvidt, er ikke go-mat hver dag... enda!) sliter Zora enda litt med vann-tilførselen. Tre vannskåler er bare ikke nok for en kresen kattunge.

Ikke noe vann her heller??

Blir bare nødt til å drikke det skitne vannet dere skyller ut kasserollen med da...

Ekte Sibirkatt

Er man Sibirkatt så får man vel ut i snøen og boltre seg da? André var hjemme syk i dag, og kunne fortelle at han og Zora hadde vært ut i flere timer og nytt vårværet, etter å ha sovet på sofaen sammen hele morgenen.

Zora beviste at hun er iallefall ikke redd for litt snø under potene!

Glade byks gjennom snøen

 Høy haleføring

Man blir sliten pus av å være ute og spasere

Kjeksoppskrift og katteangrep

Har lagt merke til at mange sier de får migreneanfall når de spiser for mye søtt, meg inkludert. Trikset er vel å holde blodsukkeret jevnt hele tiden. Blir man sulten går det ned og spiser man mye sukker går det opp, og begge deler er garantert anfall for meg iallefall. Men innimellom bare MÅ man ha noe søtt å kose seg med, og da har jeg funnet en oppskrift som er ganske bra. Selv om det er en del sukker i den så er den ikke så ille som mange andre kaker, eller de fleste typer godteri som stort sett bare er sukker tilsatt farge i diverse konsistenser. Dessuten tror jeg havregrynene er med på å holde blodsukkeret litt stabilt, uten at jeg egentlig vet noe som helst om dette.. Men jeg vet at jeg tåler disse kjeksene bedre enn noe annet søtt, selv om det er sjokolade i som egentlig er det verste jeg kan spise, trigger-messig. Oppskriften er faktisk Hillary Clinton sin, som jeg frekt og freidig har stjelt fra siden hennes; clinton2.nara.gov/ . Den ble også gjengitt på dagbladet for en stund siden, og det er den oversettelsen jeg har brukt her. Den finner dere her

Oppskriften er: 

4 dl hvetemel 

1 ts salt 

1 ts bakepulver 

2,5 dl bakefett, eller romtemperert smør

2,5 dl tettpakket brunt sukker 

1 dl farin 

1 ts vaniljeessens, eller kornene fra en vaniljestang 

2 egg 

5 dl havregryn 

300 gram mørk sjokolade, i små biter 



Forvarm ovnen til 175 grader.

Smør bakebrett med smør eller bakefett, eller dekk dem med bakepapir.

Bland mel, salt og bakepulver. Bland bakefett eller smør, brunt og lyst sukker og vanilje i en stor bolle til du har en jevn og kremet blanding. Pisk inn eggene til du har en blanding som skal være temmelig lett, luftig og lys. (Den blir ikke så lett og luftig som Hillary sier.) Pisk inn melblandingen og havregryn, litt etter litt. Rør inn sjokoladebiter. Ha små mengder av denne blandingen på stekebrett - omtrent en spiseskje skulle være passe. Bak i ovnen i om lag ti minutter. 

Jeg syns det er litt mye fett i oppskriften, og pleier å bare bruke 1.5 dl fett, og har i ett ekstra egg istedet så røra blir mulig å blande sammen. Bruker flytende melange, som jeg syns gjør røra mye enklere å jobbe med men det er vel hver sin smak. 300 gram sjokolade er også aaaalt for mye, samme hvor mye man liker sjokolade. Bruker 200 gram, og da faller det av sjokolade når jeg legger de ut på brettet fordi det er så mye. Jeg syns det er greit å bruke 70% kakao bakesjokolade så blir det enda mindre sukker, den fins også som "pletter" i pose så slipper man å hakke selv. En eller to poser holder (det er 100 gram per pose). 

For oss som ikke har innebygd radar for når kjeksene er ferdig ("om lag ti minutter" er ikke så veldig hjelpsomt for oss som ikke baker så mye) så kan jeg si at 10 minutter er passe for små kjeks (lagt ut med teskje) og 13 minutter for store kjeks (lagt ut med spiseskje)

Zora har denne helgen oppdaget at glidelåser er supre leketøy, og har jaktet på gliselåsen i jakka mi hele helga. Så dette er utsikten jeg har hatt de siste to dagene igjennom:

 

 Oooh ser gøy ut!!

 
 

Hva mener du "nei"? Kom egentlig bare for å vaske meg, jeg.

 
 

Kanskje lettere med den andre labben?

 
 

Eller begge labbene?

Har'n!! RAWR!!!

Rest your weary head

...eller Zoras soveskole for nybegynnere.

Som alle sikkert ser av tittelen har jeg migrene, og jeg får også spenningshodepine i stressende perioder. Spenningshodepinen kommer av at jeg ubevisst sitter og strammer muskler i nakken, skuldrene og nedover ryggen, og de er nå som en stram knute som er vanskelig å myke opp. Dette gjør det til tider vanskelig å sove eller slappe av, ofte kjennes det ut som jeg ligger 5 cm over madrassen helt i spenn.


Men man hører jo hele tiden at de som har kjæledyr har lavere blodtrykk og mindre fare for stress-plager, og med et kosemonster som Zora så må jo effekten mangedobles! Zora har gått seriøst inn for å lære meg å slappe av, og her skal det læres bort ved demonstrering og å være ett godt eksempel!

Nå øver vi litt sammen først!

Det er bare å finne go-stillingen så kommer hvilen av seg selv.

Om du er usikker i begynnelsen kan du sove med ett øye åpent.

Ikke bry deg med å passe på ører eller værhår, de tåler litt medfart i søvnens navn.

Viktig å strekke seg godt ut for å strekke stive muskler!

Spesielt viktig å strekke ut armene, for nakken din!

Om du er bekymret for halen din legger du den bare pent mellom bena.

Kan også legge potene i nærheten så ingen finner på å stikke av med den.

Om du ikke vet om du vil sove på sofaen eller ikke, så gjør du bare en mellomting. Halvveis på og halvveis av.

Å sove i fanget til noen du er glad i er ekstra deilig. Husk igjen å strekke godt!

Heldigvis lærer jeg fort.

I tørstens nød

Som dere ser så lider Zora forferdelig her og er misfornøyd med servicen. Hun har ikke mindre enn tre vannskåler stående rundt om i huset men ingen holder mål, som dere ser. Vannet vi sitter og mesker oss med derimot, er helt førsteklasses, og bare MÅ stjeles.

Mens vi satt og så TV her i kveld hadde jeg vært så frekk å drikke vannet hun hadde tenkt å stjele slik at det bare var igjen litt i bunnen. Dermed stakk hun ansiktet sitt så langt ned i glasset hun bare fikk til og hadde hele hodet nedi glasset og sto omtrent på tærne for å komme helt ned så hun fikk drikke vannet. Er så lei meg for at jeg ikke fikk bilde av det!! Var for opptatt med å le... Her er noen bilder fra hennes siste raid på stuebordet.

Skal man ha noe får man ordne selv!

Men, vent..!

..hva er dette??

Dere har jo masse vann jo!! Og her driver jeg og risikerer både værhår og ører for å få en liten dråpe!

Te går også an. Det smaker ikke noe særlig, men om du liker det skal jeg også ha!

Hvem har spist yoghurt uten å by?!

Var det alt dere hadde å tilby?

Nötfars

Zora ligger for tiden og snorker på en av sine favoritt-soveplasser:




Før Zora kom til oss fikk vi videresendt en mail ifra oppdretterne i Sverige om hva hun pleide å få til mat der, og det hun likte best det var nötfars. Sløv som jeg er hadde jeg ikke fått med meg hva nötfars betyr på svensk, og forsto egentlig bare at det ikke kunne være moste nøtter. Så litt forskning måtte til, til slutt fant jeg ut det på en nettside som var lagd for å hjelpe amerikanere som nettopp hadde flyttet til Sverige med å handle på butikken. Og det er altså kjøttdeig av oksekjøtt.

Konklusjonen må bli at jeg forstår omtrent like mye svensk som en amerikaner som nettopp har kommet ut fra passkontrollen på Arlanda. Skal jammen printe ut den siden og ha med på neste harrytur. Så skal det handles både korv, burkar og gurka.

Heldigvis var det ikke bare svensk nötfars som var godkjent av svenskekatten, norsk karbonadedeig går også GLATT ned.

mmmmmm nötfars

Dagens eventyr for Zora var da jeg skulle forsøke å tømme hele pepperkorn over på pepperkverna, og bommet. det klirret lystig på gulvet da ca. hundre tusen pepperkorn falt ned på parketten og Zora stormet til for å "hjelpe". På null komma 4 var kornene spredt utover hele stua og kjøkkenet takket være kjappe kattungelabber mens jeg løp etter og prøvde å plukke opp både katt og pepper. Selvfølgelig skulle hun jo prøve å smake på dem etter å ha dasket dem rundt litt, men jeg klarte å unngå DEN krisen etter en iherdig kattejakt. Dog, om hun hadde fått tygd over ett hadde hun kanskje gitt opp jakten og jeg kunne få kostet opp restene i fred.