Nye leker

Zora er en klatrekatt og mener hun har rett til å klatre på det meste. Da hun først kom til oss i februar trodde jeg ikke hun var så begeistret for klatring siden hun ikke var så interessert i å hoppe oppå høyder og bare himlet med øynene da jeg viste henne det lille klorestativet vi hadde kjøpt. Hun klorte på det men å hoppe videre oppover på plattformen? Neitakk.

Men nå ser vi jo at hun himlet med øynene fordi det stativet var aaaalt for lite til å bry seg med, helt til hun fant ut at det gikk an å hoppe via det, opp til peisen hvor vi hadde lagt alle lekene "utenfor rekkevidde". Haha til oss, hun valgte seg ut en vippe og sprang avgårde med og den har vi ikke sett siden. Nå ligger lekene i en skuff og Zora, hun er høyt og lavt.

I mangel på ett SKIKKELIG klatrestativ så måtte hun jo bare ta det nest beste; oss. Hun elsker å stå på skuldrene våre og se ned på hva vi holder på med, særlig når vi lager mat, har på oss sko, henger opp klær... i det hele tatt det meste som er spennende men best gjort uten katt på skulderen. Her må altså merkes at dersom hun ikke får til å hoppe opp via kjøkkenbenken eller ett bord vi står ved siden av så klatrer hun bare opp via føttene og ryggen vår. Jeg har nå ikke lengre en kvadrat-desimeter på kroppen det ikke er lange kloremerker i. Hun kan også ett kunst-stykke der hun klatrer fra skuldrene, ned til korsryggen, sitter der litt og klatrer opp til skuldrene igjen. Zora er som dere hører vektløs. Prøvde å ta ett par bilder da hun sto på skuldrene mine og overvar middagslagingen men det er ikke så lett å ta bilde av seg selv med katt på skuldrene...

Ikke alle bilder kan bli like vellykket.

Kutt ut å tull med det kamera og fokus på å få noe rått kjøtt i skåla mi.

Til slutt har nå altså Zora overbevist oss om å kjøpe inn ett skikkelig klatrestativ. Hjemme hos mamma så vi Zora klatre opp ett lite klatrestativ på under to tidels sekund og skjønte at her måtte det til noe i takhøyde. Så Trixie Madrid ble bestilt inn og vi ventet i spenning på e-mail om at det var klart for avhenting.

Torsdag var den store dagen så vi tok med våre oppklorte klatre-kropper og kjørte for å hente det og monterte det såklart med en gang. Dvs André skulle skru det sammen mens jeg skulle holde Zora borte. Det var ikke så enkelt så til slutt fikk hun inspisere byggingen slik hun ønsket, mens vi vente spent på bedømmelsen.

Byggmester Zora inspiserer delene. Legg merke til haleføringa. Forsiktig optimist.

Eska var såklart mest spennende.

Da byggverket var ferdig tok det ca tre tidels sekund før Zora inspiserte toppen.

Godkjent!

Hengekøya er mest populær og hun kan ligge der både for å inspisere verden eller sove tre døgn i strekk.

Litt privatliv når jeg vasker meg?!

Men hun syns fremdeles det er mest stas å stå på skuldrene våre. Men stativet har en hylle som er akkurat passe høyde til å gå rett over til skuldrene våre når vi står ved kjøkkenbenken. Så slipper vi iallefall å risikere blodmangel for å få oss litt Zora-kos ;)

Ingefærte mot kvalme

Alle som har migrene kjenner godt til kvalme, og hvor vanskelig det er å finne noe som hjelper. Og alle som har vært gravide. Og alle som har hatt skikkelig bakrus. Og alle som har hatt omgangssyke. Og alle som har fått sydensyke.Vi begynner på nytt.

Alle kjenner godt til å være kvalm og ikke finne noe som hjelper. Jeg har prøvd diverse reseptbelagte midler mot kvalmen i forbindelse med migreneanfall, samt diverse naturprodukter og kjerringråd uten hell. Man prøver det meste når man har vært kvalm lenge. Kvalm som ett varsel før anfallet, kvalm som en bivirkning av medisinene, kvalm når kroppen er utslitt fra smertene som ikke gir seg. Konklusjonen er kvalme er noe herk, og forferdelig utmattende. Samme hva som er årsaken.

Ingefærte ble jeg introdusert til av en kollega som reddet meg da jeg satt på jobb så dårlig at jeg knapt kunne sitte oppreist. (Men gå hjem fra jobb? Nånei!) Hun trikset og mikset med ingefærrot og sitron (hva ellers skal man ha i kjøleskapet på jobb?) og kom tilbake med en varm og god drikke som lindret mye.

Ingefær er kjent for å ha god effekt på fordøyelsesproblemer og sitronsmak sies av mange å ha kvalmedempende egenskaper. I tillegg er smaken på denne teen behagelig og går lett ned selv om man er kvalm. For de som ikke får den store effekten på kvalmen av teen er den likevel en god måte å få i seg væske på, når til og med vann er vanskelig å svelge. For meg har ingefærte blitt en kjempefin erstatning for tablettene, og jeg syns den virker mye bedre, den har stor effekt og virker raskt.

For å lage den trenger man:

Ingefærrot
Sitron (for de som tåler det)
Honning eller sukett
Og vann såklart

Man tar en ingefærrot. Ingefærroten skal være lys beige i fargen og IKKE skrukkete. Den skal være fast å kjenne på, og saftig når du skjærer i den.

Skjær av en ganske stor bit (ca. 4cm * 5cm, mer for sterkere te og mindre for svakere.) og skjær av skallet.

Så skal vi skjære den...

...i tynne skiver.

Legg alle ingefærskivene oppi koppen du skal drikke av.

Ha oppi litt sitron, etter smak. Jeg hadde ikke sitron så her bruker jeg lime. Jeg liker å klemme ut litt saft før jeg har i vannet. Legg skiven oppi koppen.

Ha i litt søtt. Jeg bruker sukett men den originale oppskriften sier honning. Jeg har aldri prøvd.

Da ser det ca sånn ut.

Dersom du har katt må du på dette tidspunktet vente til inspeksjonen er ferdig.

Tydeligvis ikke godkjent.

Du har ikke noe nötfars da?

Vi ignorerer terrorsjefen på kjøkkenbenken og koker vann. Mens vannet koker kan dere beundre den fine blomsten jeg har på kjøkkenbenken!

Vi har urter i vinduskarmen og!

Når vannet har kokt opp er det bare å helle det over ingefærskivene og sitronen, vente noen minutter, røre og nyte! Men man må helle over vannet når det akkurat har kokt, ellers kommer ikke ingefærsmaken godt nok frem.

Ring Amnesty!

Som nevnt var Zora på påskebesøk hos mamma sine katter (som spiser Sibirkattunger til kveldsmat i følge mamma). Zora viste seg fra sin beste side, og freste og morret med full bust og sa fra hvem HUN mente burde være sjef i det huset. ("Selvfølgelig eier jeg dette kattestativet, jeg har vært her i over ett kvarter!")

Vi hadde forutsett dette på forhånd (Katter er ikke akkurat kjent for å ta imot nykommere med åpne armer og vaffeljernet klart) og løste det med å dele leiligheten i to med gitter, slik at de kunne lukte litt på hverandre og hvese litt uten store katteslagsmål. Dette var såklart ikke særlig populært blandt noen av alliansene. Whisky og Freddie, den innfødte alliansen, furtet fordi de ikke fikk vandre fritt på SITT territorium og ikke hadde kontroll på hele leiligheten. Zora, den innvaderende alliansen, var fornøyd når det var hennes tur i stua, men å bli satt på gangen var helt uutholdelig. Hun er en SELSKAPSKATT som skal koses med og serveres mat og være i fokus hele tiden. Hun satt på gangen og så inn i stua med sine triiiiste katteøyne og hjerteknusende mjau.

Som dokumentasjon på behandlingen hun fikk vil Zora veldig gjerne fremlegge bildebevis som hun håper kan styrke hennes sak når hun fremmer den for katterettighetsdomstolen.

I det ene hjørnet: Whisky. Huskatt extraordinaire. Ca. 80 kilo. Ekspert på magemassasje og smisking for godbiter.

I det andre hjørnet: Zora. Pur-ung Sibirkatt. 2,1 kilo. Ekspert på å klatre dumme gitter, for tiden ekstremt misfornøyd. 

.

Det er greit nå. Jeg er ferdig med å leke her! Dere kan slippe meg ut. Hallo? Hallo!! Ser dere ikke de uimotståelig triste øynene??

Miaaaaaao! Miaaao! Slipp meg ut!! 

 Slipp meg uuuuut!

Neivel! Da får jeg prøve å tygge meg ut.

 Help? Anyone? Amnesty?

 Grrrrreit! Da legger jeg meg nedi boksen og furter!

Alle med kjennskap til Sibirkatt forstår jo at det tok ikke mange dagene før Zora fant ut at hun kunne jo bare klatre over! Dessverre fikk vi ikke tatt bilde av det, men teknikken var upåklagelig. Bare å sette potene inn i hullene og klatre som en stige oppover. Helt utrolig hva de får til. Til og med når gitteret falt litt bakover og hun måtte henge omtrent opp ned-etter potene kom hun seg videre oppover. Helt fantastiske klatreegenskaper! Vi har nå bestilt ett takhøyt klatrestativ slik at hun kan morsjonere litt på det og trene klatremusklene til vi skal tilbake til Trondheim denne helga.

Zora driver forresten og feller tenner nå, jeg fikk se hun hadde doble hjørnetenner, det har jeg aldri sett før. Tenkte mange dager jeg skulle ta bilde av de, men nå er de borte gitt! Veldig synd synes jeg. Så ikke bli som meg og utsett ting så lenge at dere aldri får gjort det!

Smil da Zora!

Sånn? Nei?

Bedre nå??

Neivel. Da kan det bare være det samme!