Ring Amnesty!

Som nevnt var Zora på påskebesøk hos mamma sine katter (som spiser Sibirkattunger til kveldsmat i følge mamma). Zora viste seg fra sin beste side, og freste og morret med full bust og sa fra hvem HUN mente burde være sjef i det huset. ("Selvfølgelig eier jeg dette kattestativet, jeg har vært her i over ett kvarter!")

Vi hadde forutsett dette på forhånd (Katter er ikke akkurat kjent for å ta imot nykommere med åpne armer og vaffeljernet klart) og løste det med å dele leiligheten i to med gitter, slik at de kunne lukte litt på hverandre og hvese litt uten store katteslagsmål. Dette var såklart ikke særlig populært blandt noen av alliansene. Whisky og Freddie, den innfødte alliansen, furtet fordi de ikke fikk vandre fritt på SITT territorium og ikke hadde kontroll på hele leiligheten. Zora, den innvaderende alliansen, var fornøyd når det var hennes tur i stua, men å bli satt på gangen var helt uutholdelig. Hun er en SELSKAPSKATT som skal koses med og serveres mat og være i fokus hele tiden. Hun satt på gangen og så inn i stua med sine triiiiste katteøyne og hjerteknusende mjau.

Som dokumentasjon på behandlingen hun fikk vil Zora veldig gjerne fremlegge bildebevis som hun håper kan styrke hennes sak når hun fremmer den for katterettighetsdomstolen.

I det ene hjørnet: Whisky. Huskatt extraordinaire. Ca. 80 kilo. Ekspert på magemassasje og smisking for godbiter.

I det andre hjørnet: Zora. Pur-ung Sibirkatt. 2,1 kilo. Ekspert på å klatre dumme gitter, for tiden ekstremt misfornøyd. 

.

Det er greit nå. Jeg er ferdig med å leke her! Dere kan slippe meg ut. Hallo? Hallo!! Ser dere ikke de uimotståelig triste øynene??

Miaaaaaao! Miaaao! Slipp meg ut!! 

 Slipp meg uuuuut!

Neivel! Da får jeg prøve å tygge meg ut.

 Help? Anyone? Amnesty?

 Grrrrreit! Da legger jeg meg nedi boksen og furter!

Alle med kjennskap til Sibirkatt forstår jo at det tok ikke mange dagene før Zora fant ut at hun kunne jo bare klatre over! Dessverre fikk vi ikke tatt bilde av det, men teknikken var upåklagelig. Bare å sette potene inn i hullene og klatre som en stige oppover. Helt utrolig hva de får til. Til og med når gitteret falt litt bakover og hun måtte henge omtrent opp ned-etter potene kom hun seg videre oppover. Helt fantastiske klatreegenskaper! Vi har nå bestilt ett takhøyt klatrestativ slik at hun kan morsjonere litt på det og trene klatremusklene til vi skal tilbake til Trondheim denne helga.

Zora driver forresten og feller tenner nå, jeg fikk se hun hadde doble hjørnetenner, det har jeg aldri sett før. Tenkte mange dager jeg skulle ta bilde av de, men nå er de borte gitt! Veldig synd synes jeg. Så ikke bli som meg og utsett ting så lenge at dere aldri får gjort det!