Nye leker

Zora er en klatrekatt og mener hun har rett til å klatre på det meste. Da hun først kom til oss i februar trodde jeg ikke hun var så begeistret for klatring siden hun ikke var så interessert i å hoppe oppå høyder og bare himlet med øynene da jeg viste henne det lille klorestativet vi hadde kjøpt. Hun klorte på det men å hoppe videre oppover på plattformen? Neitakk.

Men nå ser vi jo at hun himlet med øynene fordi det stativet var aaaalt for lite til å bry seg med, helt til hun fant ut at det gikk an å hoppe via det, opp til peisen hvor vi hadde lagt alle lekene "utenfor rekkevidde". Haha til oss, hun valgte seg ut en vippe og sprang avgårde med og den har vi ikke sett siden. Nå ligger lekene i en skuff og Zora, hun er høyt og lavt.

I mangel på ett SKIKKELIG klatrestativ så måtte hun jo bare ta det nest beste; oss. Hun elsker å stå på skuldrene våre og se ned på hva vi holder på med, særlig når vi lager mat, har på oss sko, henger opp klær... i det hele tatt det meste som er spennende men best gjort uten katt på skulderen. Her må altså merkes at dersom hun ikke får til å hoppe opp via kjøkkenbenken eller ett bord vi står ved siden av så klatrer hun bare opp via føttene og ryggen vår. Jeg har nå ikke lengre en kvadrat-desimeter på kroppen det ikke er lange kloremerker i. Hun kan også ett kunst-stykke der hun klatrer fra skuldrene, ned til korsryggen, sitter der litt og klatrer opp til skuldrene igjen. Zora er som dere hører vektløs. Prøvde å ta ett par bilder da hun sto på skuldrene mine og overvar middagslagingen men det er ikke så lett å ta bilde av seg selv med katt på skuldrene...

Ikke alle bilder kan bli like vellykket.

Kutt ut å tull med det kamera og fokus på å få noe rått kjøtt i skåla mi.

Til slutt har nå altså Zora overbevist oss om å kjøpe inn ett skikkelig klatrestativ. Hjemme hos mamma så vi Zora klatre opp ett lite klatrestativ på under to tidels sekund og skjønte at her måtte det til noe i takhøyde. Så Trixie Madrid ble bestilt inn og vi ventet i spenning på e-mail om at det var klart for avhenting.

Torsdag var den store dagen så vi tok med våre oppklorte klatre-kropper og kjørte for å hente det og monterte det såklart med en gang. Dvs André skulle skru det sammen mens jeg skulle holde Zora borte. Det var ikke så enkelt så til slutt fikk hun inspisere byggingen slik hun ønsket, mens vi vente spent på bedømmelsen.

Byggmester Zora inspiserer delene. Legg merke til haleføringa. Forsiktig optimist.

Eska var såklart mest spennende.

Da byggverket var ferdig tok det ca tre tidels sekund før Zora inspiserte toppen.

Godkjent!

Hengekøya er mest populær og hun kan ligge der både for å inspisere verden eller sove tre døgn i strekk.

Litt privatliv når jeg vasker meg?!

Men hun syns fremdeles det er mest stas å stå på skuldrene våre. Men stativet har en hylle som er akkurat passe høyde til å gå rett over til skuldrene våre når vi står ved kjøkkenbenken. Så slipper vi iallefall å risikere blodmangel for å få oss litt Zora-kos ;)