Hjelp til husarbeidet

Den siste uka har plutselig Zora bestemt seg for at hun er lei av å være kattunge og har begynt en vekstperiode aldri tidligere sett maken til. Jeg og André syns nesten vi ser forskjeller fra dag til dag og hun kommer nærmere og nærmere størrelsen og formen hun skal ha som voksen. Ikke bare har hun blitt lengre og høyere, men hun vokser litt "inn i" seg selv og fylles ut. Ikke noe mer klossete kattungekropp her i gården nei, nå er vi raskt på vei mot en elegant og vakker ung kattedame-kropp og forandringen har hun visst tenkt å ta over helga.

Det åpne og smått forvirrede uttrykket i kattunge-ansiktet er også forsvunnet og erstattet med ett bestemt og verdig uttrykk. Hun har gått fra "Er det mat snart?? Nå?? Nå?? Nå?????" til "Finn frem noe godt. Nå."

Jeg mistenker at det er litt sånn å ha tenåringer i huset, som plutselig spretter i været og har egne meninger om alt mulig. Det gikk nesten bokstavelig talt over natten fra at jeg kunne løfte henne uten problem med en hånd til at hun er som en voksen katt å løfte. Ikke tung, men ikke de 5 grammene hun kjentes ut som da hun kom hit... Ikke noe man kan koste opp med en hånd lengre. Vi visste jo at hun skulle bli voksen men ikke fra èn time til en annen!

Oppførselen er også litt mer moden. Istedet for at hun skal ligge heeeelt inntil hele tiden for å sove så sover hun mye mer alene på den andre sofaen. Til stor sorg for oss såklart. Det hender vi er og henter i henne, og da kan hun sove på fanget eller magen i lang tid. Av og til kommer hun også og legger seg inntil, mest for å glede oss tror jeg, og hun hopper over til sofaen ganske fort.

Den søte kattungen som ventet til vi sto opp selv om vi sov lenge i helgene er også borte. Nå er det streng beskjed om å stå opp så snart hun syns det har gått for lenge. Helst klokka 6, som er når vi står opp til hverdags. Om vi er veldig stille og holder ut lenge nok så gir hun seg og da kan vi være så heldige å få fred helt til klokka 8.30. Men da er det slutt! På lørdag var jeg opp og la meg på sofaen 8.30 med ett håp om at hun skulle gi seg og jeg kunne sove litt på sofaen. Men hun visste godt at det var igjen noen på soverommet og var ikke fornøyd før vi begge var stått opp. Så satt vi begge da med smale øyne med blå ringer under og myste på Zora, som hadde doblet i størrelse siden vi la oss. Hun hoppet opp i den andre sofaen og la seg fornøyd til å sove. Alene.

Heldigvis har ikke lekelysten og viljen til å "hjelpe til" endret på seg, og da er egentlig alt i orden! I går satt jeg og brettet noen store håndduker på stuegulvet da Zora tok løpefart og hoppet inn for å hjelpe til. Det er gøy at hun fremdeles er så ivrig på å leke... men det føltes litt tryggere før hun doblet i størrelse. Når du er vant til at en liten kattunge sklir inn i deg bakfra også plutslig kommer den nye, større og forbedret utgave Zora.. det er lov å slippe håndduken og bare la katten ta over arbeidet!

Bare slapp av og la meg ta over her!

 Du må brette over sånn...

 Nå prøver du mens jeg jakter herifra jeg mener følger med herifra.

  Tok den!!! Hvorfor sitter du på hendene dine? Hvorfor er du så bleik?

 Underlegg deg min ville kraft, usle håndduk! Graaaaaaaawlllll nam nam nam

Nei nei nei du har brettet den helt feil!!!

 SÅNN skal den ligge, PRØV å løft meg unna!

 Neeeeeeei!! Ikke sånn sa jeg!!

 

Om utstilling og om å ta bilder av kattunger

Hent mat før dere begir dere ut på dette innlegget.. det ble langt.

Zora var på utstilling lørdag 3 mai og gjorde det veldig bra! Sånn rent utenom å skrike og frese til alt hun så av andre katter, som er ett lite problem i en hel ishall av nettopp andre katter, var hun veldig rolig og flink. Å bli plassert i ett helt fremmed bur i flere timer gjorde hun seg veldig lite av og sovnet omtrent på flekken. Hun var stort sett bare våken for å skremme digre Maine Coon-hanner og rulle seg i sandkassen sin like før hun skulle opp til dommeren, ellers lå hun rolig på pleddet vi hadde tatt med som luktet trygt som hjemme.

 Er det noe leking eller foring på gang her?

Neivel. Da var vi ferdig med den. ZzzZzzzZzZZZzz

De 13 ukene hun tilbrakte i Sverige lærte tydeligvis Zora om attityyyd og det var ei ganske hissig frøken vi bar frem til dommeren. Litt merkelig at en katt som er så trygg og rolig i alle andre situasjoner kan bli så sint av at det fins andre katter i nærheten, men heldigvis var André der for å roe ned og holde trygt grep på henne. Til tross for attityyyden ble hun Ex 1 - og det med konkurranse!

Vel tilbake til buret roet hun seg ned, men skulle få med seg alt som skjedde.

Viktig å følge med på alt!

Store øyne...

Litt roligere noen øyeblikk senere og satt pent fremst i midten av buret og tok seg ut. Prøvde å forklare at noen katter la seg beskjedent bakerst eller ville gjemme seg bak gardinene, Zora hadde ingen forståelse for dette. 

Vel hjemme ville vi såklart som stolte forverter ha bilde av Zora med den fine premien hun fikk! Noen bruker fotografer til slikt i og med at det KAN være vanskelig å ta bilde av dyr i de poseringer man ønsker, men hvor vanskelig kan det være liksom? Har jo tatt masse bilder av henne, noen av de ganske vellykkede. Så mange som kanskje en hel prosent av totalen! 

Så vi satt prisen på den fineste skjenken vi har (også den eneste, men den er VELDIG fin!) og plasserte katten ved siden av og dette burde bare ta noen sekund!

Nei, nei! Se opp på vippa!! Mot kameraet!

Ja fint! Også sett deg pent og sitt i ro!

Jada, veldig fint. Må bare litt nærmere slik at vi ser teksten på planketten og slik at vi ikke ser vippen! Bare ett til.

Også kan du værsåsnill å slutte å vifte med halen? 

Nei hva planlegger du nå???

(Hun planla å hoppe fra sjenken oppå skulderen min for å gå nedover armen og få tak i vippen vi hadde fristet med)

Plan executed. Success.

Nei... jammen... 

Hjelp!!

Gå tilbake til skjenken!!

Sånn ja!!! Men nå ser vi ikke innskripsjonen... Bare stå sånn ett halvt seku...

Jaha, du ville heller sitte på muren bak skjenken.

Definisjonen på betuttet ansikt...

Grrrreit!! Da flytter jeg bare hele den j... premien hit! Se stolt ut!

Nå ser vi innskripsjonen og alt! Se hit og smil for h...!

Se der ja!! Det ble jo MINST like bra som bildene fra fotograf!!

Vern om dine favorittbiter!

Vi har alle våre favorittsmaker. Jeg liker salt lakris og te, André liker biff og cola og Zora liker rått kjøtt, nötfars og pannekakerøre.

Sistnevnte ble oppdaget da jeg skulle lage pannekaker (som naturlig er). Terrorsjefen ble såklart med opp på kjøkkenbenken for å inspisere at alt fikk riktig for seg og sørge for at ikke noe rått kjøtt ble behandlet uten å havne direkte i matskåla hennes. Jeg hadde mer enn nok med å holde pusen unna skåla med bacon og tenkte ikke over bollen med røre i. For hvem tenker vel at en skål med mel og egg skal ha så stor appell til katter med aner fra dypeste Sibir, som helst skal ha alt rått og aller helst levende? Hadde hun fått viljen sin hadde hun vel foretrukket vodka i vannskåla og reisebur dekorert med kommunistisk propaganda. Men pannekakerøre falt i smak hos svensk-russerinnen vår! Uten smør var det kjempegodt, men etter smøret var blandet i ble det en delikatesse, en livs-eliksire rett og slett! Jeg måtte dra bort katta med makt, til rasende mjau og fektende klør i protest.

MEN!

Da gikk hun jo bare tilbake til baconskåla!! Og mens jeg satte bort den igjen så var det bare å løpe tilbake til bollen med røra i! Og innen jeg fikk dratt henne bort fra den igjen hadde det gått akkurat lang nok tid til at hun hadde sett seg ut hvor baconskåla sto... og sånn går no dagan.

Jeg vet når det er best å kapitulere og etter flere dype innpust og telle til ti fant jeg like godt fram kameraet.. for hvordan ellers skulle noen tro på at katten vår drikker pannekakerøre?

Her er altså bildene, udiskutabelt bevis på at katter liker pannekakerøre. (For alle vet at jeg kan ca. like mye photoshop som Petter Solberg kan om å føre en normal samtale på engelsk):

Mmmmm! Hva er dette? Lukter helt fortreffelig! 

 Nam!! Smaker mel, rå egg og smeltet smør med en undertone av sur melk!!

 Da tar jeg bare bollen her jeg da, du trenger den vel ikke til noe annet???

Og her følger oversiktsbildet, men dere må love en ting før dere ser det: Lat som det ikke kommer fram av bildet at jeg trenger kokebok for å lage pannekakerøre.

Har aldri før i mitt liv møtt noen som velger rå pannekakerøre over stekt bacon. Med halen på brødristeren og værhår og snute nedi bollen, her ofrer vi alt! Noen ville kanskje stoppet katten fra å drikke rå egg, men nå var det lettere sagt enn gjort, dessuten var det ikke store mengden hun fikk i seg før hun ble forvist fra hele kjøkkenbenken på grunn av usportslig oppførsel. Men skulle det bryte ut salmonella på øvre Romerike så vet dere hvem dere har å skylde på.

Helt sikkert de nedi hugget her som har tannbørsten for nærme doen!